Flere bilder finnes på lenkene ovenfor og på billedbasene

Lenker til korte oversiktsartikler om temaet:
Kjelsås Bruk (Wikipedia)
O. Mustad & Søn (Oslo byleksikon)
Frysja kunstsenter
O. Mustad & Søn (Kjelsås Bruk)

Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.

Lenker til omtale av temaet i boka "Nord i Aker":
Kjelsås bruk – Mustads fabrikker
Miljø med saftige replikker
Kunsthåndverkerne på Frysja senter

Lenker til artikler om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Kjelsaas brug og O. Mustad & Søn AS
Kjelsås Bruk

Andre lenker:
O. Mustad & Søn AS (Store norske leksikon)
Mustad Næringspark
Kjelsås bruk (Kjelsås vel 1910–1975)

De samme husene, sett fra baksiden (fra elvesiden) 2026. Foto: Knut Erik Skarning

Mustads fabrikker 1950–1960, kort tid før bedriften ble nedlagt. Bildet viser fabrikkbygningene ut mot Akerselva. I den lange bygningen foregikk spikerpakkingen i den høyre halvdelen. Til høyre bak trærne skimtes en hvit bygning. Dette var lageret som lå med langsiden mot Kjelsåsveien. Etter at Mustad ble nedlagt i 1961, ble lageret leid ut til 'Hjemmets bokklubb'. Lageret brant ned i begynnelsen av 1970-årene. Myrerskogen og Lachmannsfjell i bakgrunnen. Kilde: historiebilder.no

Mustadområdet på Kjelsås1890–1900. Bolighusene på bildet var arbeiderboliger for ansatte ved Mustads fabrikker. Det store huset nærmest, med tre skorsteiner, var Villa Haug, også kalt "Boli'n". Huset til høyre er Evensengården (flyttet sørover og rehabilitert ved byggingen av Norsk Teknisk Museum). Lengst til venstre ser vi Jenssveengården. Den ble rehabilitert på samme sted og ligger like ved inngangen til Norsk Teknisk Museum. Kilde: historiebilder.no

Mustadområdet på Kjelsås1908. Mustads fabrikker på Kjelsås fikk i starten sin kraft fra Akerselva. Elva var demmet opp (Grønvoldsdammen/Kjelsåsdammen), og vannet ført i en renne på østsiden til turbinhuset på fabrikken. På bildet er dammen tømt for vann. Vi ser ellers, på høyden bakenfor til venstre, "Dunken", der det ble laget tønner som emballasje for spiker. Deretter ser vi arbeiderboligene Evensengården og Jenssveengården (det hvite huset). Fabrikkbygningene med skorsteinen ligger til høyre.
Kilde: historiebilder.no

Vi ser det gamle bedehuset til venstre. Til høyre ser vi Evensengården, som var en tidligere arbeiderbolig for Mustads fabrikker, i dag kunstnerbolig for kunstnere tilknyttet Frysja Senter. Både Evensengården og Bedehuset ble flyttet sydover, nærmere Kjelsåsveien i 1983, for å gi plass til Norsk Teknisk Museum. Transporten foregikk ved at husene ble jekket opp og flyttet på skinner. Bedehuset fungerte også som det første Folkets Hus. Se også teksten til det nederste bilde av Elvely. Kilde: historiebilder.no

Ole Olsen foran smijernsporten i Fallanveien 20 1950. Fetteren hans, Ove Olsen, laget porten på Mustads fabrikker. Han laget også lysekrona m.m. til Kjelsås Idrettslags hytte ved Kringla. Kilde: historiebilder.no

Mustads fabrikker 2026. Kjelsås Brug ble anlagt i 1855 av kjøpmann I. H. Schmelk, overtatt av O. Mustad & Søn i 1884 og nedlagt i 1961. Bedriften produserte blant annet spiker, stift og hesteskosøm. Foto: Knut Erik Skarning

Kartet viser et miljø som er sterkt endret siden det ble tegnet. Området var den gang preget av industrivirksomheten som ble drevet ved Mustads fabrikker. Boligbebyggelsen var i alt vesentlig arbeiderboliger knyttet til fabrikken.
Mange av fabrikkbygningene som lå ved Akerselva er tatt vare på og huser Frysja senter. Noen av arbeiderboligene eksisterer også fortsatt, det gjelder blant annet Grønli, Nordby og Ramstad i Midtoddveien i hhv. 23, 21 og 19. På selve fabrikkområdet ble to arbeiderboliger, Evensengården og Bedehuset tatt vare på ved flytting da Norsk Teknisk Museum ble bygget, og Jenssveengården, like ved inngangen til muséet, fikk stå (se bilder ovenfor og nedenfor). En rekke på tre boliger, inkludert Solbakken, som var boligen til bestyreren på Mustads fabrikker (bildet over), ble revet i 1977 for å gi plass til utvidelse av Kjelsås skole. De to andre var Elvely og Aasgaard (se kartet ovenfor). Også disse er revet. Elvely var en periode Folkets hus på Kjelsås.
Se nedenfor. Kilde: historiebilder.no

Dette bildet er fra 1935–1940. Brekkesaga med kjerraten opp fra Sagadammen (Brekkedammen) og med planketomtene ut mot Maridalsvannet. Vi ser Kjelsås sag og Kjelsåsveien midt på, nederst i bildet. Mustads fabrikker til høyre. Arbeiderboligene Sagagårdene og Sagstua (Gamlesaga) til venstre. Husmannsplassen Solli midt i bildets nedre kant. Husmannsplassen Sagbakken (Fisutstua) i nedre venstre hjørne. Arbeiderboligen Jenssveengården et stykke ned i bildets høyre kant. Dette er like ved inngangen til Norsk Teknisk Museum. Kilde: historiebilder.no

Magnetkrana (skrapjernskrana) på Mustad fabrikker omkring 1960. Krana sto i det som i dag er hagen til en av kunstnerboligene på Frysja, Kjelsåsveien 143A (Jenssveengården). Kilde: historiebilder.no

Vognmenn på Mustadområdet 1912. Kjørekarer fra Kjelsås ved Evensengården. Fra venstre: Thorvald (Killingen) Engebretsen, Simen Johansen og Hans Høyer Rosenkilde. Kilde: historiebilder.no

Bestyrerboligen, som het Solbakken, lå der den nordligste fløyen av Kjelsås skole er bygget. Den lå som den sørligste av tre arbeiderboliger i rekke langs østsiden av Gjøvikbanen. Huset ble revet i 1977 for å gi plass til bygning for ungdomstrinnet på Kjelsås skole. Bygningen for ungdomstrinnet ble revet i forbindelse med at
Engebråten skole ble bygget i 1997 som ungdomsskole.
Bildet er tatt rett før bestyrerboligen ble revet. Kilde: historiebilder.no

Elvely lå sammen med en del andre arbeiderboliger på østsiden av jernbanen.
Se kartet ovenfor. Elvely ble solgt av enkefru Bye i 1914 til Kjelsås Samvirkende foreninger for kr. 500. Det fungerte da som Folkets Hus en kort periode, etter at det gamle Bedehuset (se ovenfor) hadde vært benyttet. Bildet er tatt 1. mai 1915 og viser oppslutningen om huset og om Kjelsås Samvirkende foreninger.
I 1917 ble huset solgt videre til Mustad for kr. 17500. Da fikk man penger som delvis ble brukt til å kjøpe tomt og bygge nytt Folkets Hus i Myrerveien.
Kilde: historiebilder.no

Som nevnt lengre opp står fortsatt flere hus fra Mustad-området rett utnefor
Norsk Teknisk Museum. Det er det gamle bedehuset, Evensengården og Jenssveengården (se bilder ovenfor og nedenfor). Kilde: Kuturminnesøk

Det gamle bedehuset og Evensengården 2026. Foto: Knut Erik Skarning

Jenssveengården 2026. Foto: Knut Erik Skarning